Jan Svensens grafiske blad former en egenartet verden som innbyr til vandring. Innadvendte og lukket om seg selv, som rugende på urgamle hemmeligheter, finner vi figurer i fragmenterte landskap. Avskallede detaljer av mønstre gir sine lydløse sportegn mens en gatehund gjør under halvmånen et «Annet sted».Billedkunstneren Jan Svensen veksler tilsynelatende ubesværet mellom maleri og grafikk og de ulike teknikkene ser ut til å befordre hverandres språk. Kunstneren selv opplever det slik at detaljer fra en periode med maleri kan føres videre i det grafiske. Dermed «drar han seg selv over terskelen», som han uttrykker det. En høyst nærliggende fellesnevner for Jan Svensens former for billedkunst er Reisen. Det heter jo som kjent at «den som gjør en reise, han har noe å fortelle».Hos Svensen kommer dette til uttrykk gjennom personlige tegn, elementer og fragmenter som ikke umiddelbart gir seg til kjenne som ferdig betydning Slik sett har arbeidene i utgangspunktet noe til felles med selve reisens vesen, når vi beveger oss inn i det ukjente: når vi ser, aner, tror og fortolker: «Dette så jeg», sier grafikeren. Men trengte han helt bakenfor og innenfor? Forsto han alt fullt ut eller lot han snarere tankereisen fortsette på egen hånd, inn i det ukjente: der hvor fantasiens utspring møter utenverdenens impulser og dermed lar nye riker oppstå som ingen ennå har sett? Hvor vanskelig det er å forsere tegnjungelen på vår vei inn i Jan Svensens billedrike, avhenger av vår egen bagasje: om tankekraftens machetehugg gjør kort prosess i avdekkingen av rikets hemmeligheter eller om intuisjonens forsøksvise og lange vandring varsomt leder oss til målet, -dersom det noengang finnes. Som på den reelle reisens forflytning mellom geografiske punkter gjør også menneskesinnet sin parallelle reise, men kanskje i sin form for tempo: Vårt eget indre kommer luntende og nølende etter, og det kan ta år før vi til fulle tar innover oss det vi har sett. En slik personlighetsreise har mye til felles med den generelle opplevelsen av kunst. Som vi kan stille oss villige til å akseptere «annerledesheter» når vi reiser i ukjent land, slik kan vi også stille oss i møte med det fremmede landskap som ethvert nytt kunstverk representerer: med åpen forventning og forsøksvis med de fleste forutinntatte holdninger dyttet aller nederst i ryggsekken. Som i den gamle, japanske haikudiktningen som med få, presise ord angir en dagligdags hendelse, et landskap og en temperatur, og derigjennom bretter ut et stemningsbilde, slik kan Svensens enkle tegn og billedskrift berede grunnen for vår reise inn i grenselandet mellom poesi og sansbar virkelighet. Fra å komme til hans grafikk som til en delvis lukket verden, kan vi ved hjelp av bildets visuelle ledetråder søke oss stadig innover for å finne betydninger, betydning for oss. Og som hemmelige dører i en uinntagelig mur, åpner det seg stadig nye veier, veier til utsyn og til innsikt. Slik tar Svensens grafiske reise oss med inn i de indre rom, de aller hemmeligste, rommene for det menneskelig underbevisste og det intuitive. I hans bilder forenes det kontemplative med det energiske, og det oppleves som kunstneren føler på det å leve, i sine egne nære rom og i verden. De liggende skikkelsene går igjen, i sin statiske posisjon mottar han snøfillene over sin kropp i en mørk «Polarnatt». Eller han blir til selveste Poseidon, gudeskulpturen som kjempemessig hviler på havets bunn under det sølvskimrende greske arkipelag og den vestlige kulturs vugge. I et «Himmelskip» møtes ulike skikkelser på vei mot det ukjente, men «i samme båt».Gjennom utforskningen av Svensen billedlige univers fortoner tittelen «Uspesifisert reise» seg som både lett ironisk og uendelig naken. For hva er mer sikkert her i livet enn at vår reise gjennom det er temmelig uspesifisert?Kunstneren viser oss hva denne reisen bitvis består i, av evig kontaktsøking og sporadiske møter; -og av ensomheten med oss selv. Slik markerer hans bilder både øyeblikksopplevelsen og tilværelsen sett i evighetens perspektiv. Jan Svensen gjør sine reiser på nytt på aluminiumsplatene. Hver gang han farger inn og legger det fuktede papiret over trykkplatens ulike fargefelt reiser motivet på nytt gjennom bevissthet og trykkeprosess. Veien til det selvstendige kunstneriske uttrykket har han gått alene, på selvstendige stier kantet med andres erfaringer, andre uttrykk. For de grafiske fotefarene har vært der lenge før ham, fra middelalderens avtrykk fra tre og kobberstikkets første, pløyende riss på platen, til den moderne tids utallige muligheter til å velge og vrake materialer for grafikerens formål. Blandingsteknikkene Svensen benytter har preg av monotypi og collage, det siste gjennom oppdelte trykkplater. Linjene er rene mot klare farver av rødt, gult, orange, ofte mot bakgrunnens jevne, dype sortblå. Varme jordfarger fremmer både søramerikanske og pompeianske assosiasjoner, som var pigmentet skrapet ned fra pyramidene i Tikal eller veggene i «Mysterienes hus».Kunstneren, kunsten og vi som publikum møtes på «Veien Zung»; -»Et sted vi sjelden finner men som vi alle er på jakt etter, som Jan Svensen uttrykker det. Slik alle disse reiser egentlig er den evige reisen i oss selv.
Modenhet er ingen alder.
Lilliana Matasa
Master i kunstutdanning La Victoria-Venezuela
«Modenhet er ingen alder, snarere en tilstand av selverkjennelse», fastslo John Fowles, og denne tilstand av moden forståelse kommer til uttrykk i Jan Svensens arbeider. Hans kunstneriske univers favner vidt - fra verdens skapelse og dens uttrykksplan like til de skapte tingene. Således finner vi den skapte verden på fem plan i det grafiske arbeidet Poseidon. Den reduseres til tre plan i arbeidene Veien til Zung og Møteplass, for så å ende opp på ett plan i Annet Sted og Løshund, Port Angell.
Men det univers som kunstneren oppfatter, er ikke tomt. Tilstedeværelsen av dyr og mennesker taler til oss om livet i det skapte. En ensom mann, konfrontert med seg selv, par som snakker til oss om dualitetens tema (Uspesifisert Reise) eller sekvenser med fem personer som taler til oss om tilværelses egentlige femfoldighet, er eksempler på den modenhet og dybde kunstneren har nådd i sitt skapende arbeid.
Den dyktige beherskelsen av to forskjellige teknikker - grafikk og maleri - gir oss en sammenhengende forståelse av Svensens verk. Det grafiske språket, slående og fortettet, viser oss menneskene og de plan de i fellesskap lever på gjennom klare linjer og former. Når de overføres til maleriet, mister de samme elementene sin materielle eksistens. De løses opp, omsvøpt av transparente penselsstrøk. En effekt bare maleriet kan gi.
Primær- og sekundærfargene vi finner i de grafiske arbeidene gjennomgår den samme metamorfose som figurene ved overføringen til maleriet. De omgjøres til tertiærfarger, blandes og strekker seg ut i universet, slik at de forlater den materielle verden for å ta bolig i en himmelsk verden. Jordfargene i hans maleri antyder en Moder Natur som alle farger går opp i. Diffust svart og grått avslører Lysets tilstedeværelse. De dunkle silhuettene som dukker opp i hans arbeider, fører oss tilbake til den kontinuerlige utviklingsprosess som omfatter alle skapte ting. Dette er eksempler på et budskap som uttrykker - uten den minste mulighet for tvil - at menneskenes misjon er å overstige de materielle tingene og gå opp i Lyset.
En kunstner som plasserer mennesket som universets høyeste skapning, og som påpeker livets ekspansjon og kontinuitet - slik Svensen gjør det gjennom sine sikk sakk spor, har nådd dette stadium av selverkjennelse som gir modenhet. med få, presise ord angir en dagligdags hendelse, et landskap og en temperatur, og derigjennom bretter ut et stemningsbilde, slik kan Svensens enkle tegn og billedskrift berede grunnen for vår reise inn i grenselandet mellom poesi og sansbar virkelighet.
Fra å komme til hans grafikk som til en delvis lukket verden, kan vi ved hjelp av bildets visuelle ledetråder søke oss stadig innover for å finne betydninger, betydning for oss. Og som hemmelige dører i en uinntagelig mur, åpner det seg stadig nye veier, veier til utsyn og til innsikt.
Slik tar Svensens grafiske reise oss med inn i de indre rom, de aller hemmeligste, rommene for det menneskelig underbevisste og det intuitive. I hans bilder forenes det kontemplative med det energiske, og det oppleves som kunstneren føler på det å leve, i sine egne nære rom og i verden.
De liggende skikkelsene går igjen, i sin statiske posisjon mottar han snøfillene over sin kropp i en mørk «Polarnatt». Eller han blir til selveste Poseidon, gudeskulpturen som kjempemessig hviler på havets bunn under det sølvskimrende greske arkipelag og den vestlige kulturs vugge.
I et «Himmelskip» møtes ulike skikkelser på vei mot det ukjente, men «i samme båt».
Gjennom utforskningen av Svensen billedlige univers fortoner tittelen «Uspesifisert reise» seg som både lett ironisk og uendelig naken. For hva er mer sikkert her i livet enn at vår reise gjennom det er temmelig uspesifisert?
Kunstneren viser oss hva denne reisen bitvis består i, av evig kontaktsøking og sporadiske møter; -og av ensomheten med oss selv. Slik markerer hans bilder både øyeblikksopplevelsen og tilværelsen sett i evighetens perspektiv.
Jan Svensen gjør sine reiser på nytt på aluminiumsplatene. Hver gang han farger inn og legger det fuktede papiret over trykkplatens ulike fargefelt reiser motivet på nytt gjennom bevissthet og trykkeprosess. Veien til det selvstendige kunstneriske uttrykket har han gått alene, på selvstendige stier kantet med andres erfaringer, andre uttrykk. For de grafiske fotefarene har vært der lenge før ham, fra middelalderens avtrykk fra tre og kobberstikkets første, pløyende riss på platen, til den moderne tids utallige muligheter til å velge og vrake materialer for grafikerens formål.
Blandingsteknikkene Svensen benytter har preg av monotypi og collage, det siste gjennom oppdelte trykkplater. Linjene er rene mot klare farver av rødt, gult, orange, ofte mot bakgrunnens jevne, dype sortblå. Varme jordfarger fremmer både søramerikanske og pompeianske assosiasjoner, som var pigmentet skrapet ned fra pyramidene i Tikal eller veggene i «Mysterienes hus».
Kunstneren, kunsten og vi som publikum møtes på «Veien Zung»; -»Et sted vi sjelden finner men som vi alle er på jakt etter, som Jan Svensen uttrykker det.
Slik alle disse reiser egentlig er den evige reisen i oss selv.
|
